Forside / Arrangementer / Åtti år siden unntakstilstanden 1942
7. oktober 2022 - 8. oktober 2022

Åtti år siden unntakstilstanden 1942


MINNEMARKERING OG ÅPEN DAG PÅ FALSTADSENTERET

Falstadsenteret - unntakstilstanden 1942

I høst er det åtti år siden Reichskommissar Josef Terboven innførte sivil unntakstilstand i Trondheim og deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred i Nordland. Terroren som fulgte gikk brutalt ut over enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn. Massearrestasjonene, volden og henrettelsene i oktober 1942 har en særskilt plass i historien om SS Strafgefangenenlager Falstad. I løpet av to dager ble totalt 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. 24 av dem var dømt til døden under standrett i fangeleiren. De ti andre ble drept som sonofre uten noen form for lov og dom.

Bli med på minnemarkering og åpen dag på Falstadsenteret 7. og 8. oktober. Arrangementene er gratis og åpne for alle. Velkommen!  

Program 7. oktober

17.30: Minnemarkering i Falstadskogen
Taler og kransnedleggelser ved forsvarsminister Bjørn Arild Gram, fylkesordføreren i Nordland og representanter fra kommunene Grane, Vefsn, Vevelstad, Røros, Trondheim og Levanger. Musikk ved Frode Fjellheim.

18.45: Foredrag på Falstadsenteret: 
«Unntakstilstanden 1942. Terrorpolitikkens bakgrunn, konsekvenser og etterliv», ved historiker Jon Reitan (NTNU)

Falstadskogen - Foto: Anton Wagner

Program 8. oktober

11.00: Åpningsforedrag:
«Unntakstilstander: fra Midt-Norge 1942 til Ukraina 2022», ved historiker Anette Homlong Storeide (Falstadsenteret)


12.00: Brev fra Falstad.
Lest av skuespillerne Janne Kokkin, Hans Petter Nilsen, Emil Olafsson og Mira Dyrnes Askelund fra Trøndelag teater.
Kommentert av Arne Langås, samlingsansvarlig ved Falstadsenteret, i samtale med dramaturg Kristoffer Spender. 

13.00-15.00: Kunnskapskafé.
Falstadsenteret deler materiale og gir innblikk i kilder til kunnskap om unntakstilstanden 1942. Salg av lunsj i matsalen, og foredrag i storsalen:

13.30: Historiker Ingjerd Veiden Brakstad: «‘Det er rasen som er det avgjørende’ – da norske jøder ikke lenger fikk være nordmenn»

13.45: Arkeolog Kristoffer Grini: «Torvet i Trondheim, Terboven og unntakstilstanden»

14.00: Historiker Inger Fagerberg: «Fanger.no – digitalt minnested og kunnskapsbase»

15.30: Guidet vandring i Falstadskogen
med kulturminneforvalter Arne Langås (maks 20 personer)
OBS: PÅMELDING VIA KNAPPEN NEDENFOR

Det vil være salg av enkel lunsj i matsalen fra kl. 13. 

I hele tidsrommet 10-16 vil det også være mulighet for å besøke Falstadsenterets utstillinger.

hva er unntakstilstanden

Hva er: unntakstilstand?

6. oktober 1942 stod Rikskommissær Josef Terboven på torget i Trondheim og erklærte unntakstilstand. Ved å benytte unntakstilstand som virkemiddel kunne okkupasjonsmakten i større grad frigjøre seg fra alminnelige lover. For de fleste innebar dette begrensninger i deres dagligliv, men i ytterste konsekvens førte unntakstilstanden til tap av menneskeliv.

Under unntakstilstanden spilte Falstad fangeleir en sentral rolle både i å slå ned motstandsvilje og som ledd i det norske Holocaust.

Så hva var egentlig unntakstilstanden?

Majavatn

Majavatn-saken

Fra årsskiftet 1941/42 deltok en rekke menn og kvinner på Helgeland i transport av våpen, ammunisjon og forsyninger. Utstyret ble fordelt mellom ulike lagringssteder i distriktet i påvente av en alliert invasjon. I september 1942 kom Gestapo på sporet av et av våpenlagrene. Skuddene på Tangen gård utløste massearrestasjoner i Vevelstad, Vefsn og Grane. 23 av arrestantene i saken ble henrettet i Falstadskogen 8. og 9. oktober 1942 under unntakstilstanden. Saken ble i etterkant kjent som «Majavass-saken» eller «Majavatn-tragedien».

Bilde: Minnestøtte ved Majavatn stasjon over ofrene fra «Majavass-saken» (Rettighetshaver: Falstadsenteret / Fotoeier: Bjørn Storm-Johansen / Fotograf: Frank Storm Johansen)

unntakstilstand falstad mot

Hva er: mot?

Mot er…
… å være uredd?
… å gjøre det rette selv om man er redd?
… å ha mental og moralsk styrke til å trosse noe eller utsette seg for fare?

I oktober markerer Falstadsenteret at det er åtti år siden Rikskommissær Josef Terboven erklærte sivil unntakstilstand i deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred. Tiltaket var en reaksjon på et økende antall sabotasjeaksjoner i regionen og på stadige uttrykk for sivil motstand i befolkningen.

Mange var de som satte seg selv i fare og trosset redselen for hva de kunne møte av konsekvenser ved å delta i motstandsaktiviteter eller ytre seg kritisk mot naziregimet. Mange havnet bak piggtråden på Falstad på grunn av dette. Og med unntakstilstanden høsten 1942 måtte 34 menn betale for det med sine liv.

Hvor henter de styrke fra, de som velger å stå opp mot urett?

standrett på Falstad Odd Hilt monument

Standrettene på Falstad

Under unntakstilstanden i Trøndelag og Grane herred ble det holdt to standretter i Falstad fangeleir. Med Sipo-sjef Gerhard Flesch som dommer og Gestapo-sjef Walter Hollack som aktor, ble det 7. og 8. oktober avsagt 25 dødsdommer i gymnastikksalen i fangeleiren. De påfølgende morgenene, 8. og 9. oktober, ble 24 av dødsdommene fullbyrdet med skyting i Falstadskogen. Med ett unntak var alle de henrettede arrestert i forbindelse med Majavatn-saken tidligere samme høst.

De henrettede ble lagt i massegraver i Falstadskogen. Disse ble etter ordre fra Flesch gravd igjen og dekket til slik at man aldri skulle kunne se spor av dem. Til tross for dette ble de to massegravene identifisert fredssommeren 1945. Noen ble etter familienes ønske gravlagt ved Nidarosdomen. De fleste ble gravlagt nært sine hjemsteder på Helgeland.

På nettstedet fanger.no kan du lese mer om standrettene under unntakstilstanden 1942:

Flastad frihet unntakstilstand

Hva er: frihet?

Frihet er…
… å være ubundet, ubegrenset, fri for tvang?
… å ha evne og mulighet til å styre seg selv?
… å være i stand til å bestemme over egne valg og handlinger?

Om få uker markerer vi at det er 80 år siden unntakstilstanden 1942. Med unntakstilstanden startet også jødeaksjonen i Trondheimsområdet, 20 dager før den ble igangsatt nasjonalt. Forut for denne aksjonen hadde norske jøder opplevd stadige og drastiske innskrenkninger av sin frihet. Allerede få uker etter nazistenes okkupasjon av landet i april 1940 ble de tvunget til å levere inn sine radioapparater. Menighetene i Oslo og Trondheim ble beordret til å sende inn lister over sine medlemmer. I 1941 satte myndighetene i gang en systematisk kartlegging av deres eiendom, og fra januar 1942 ble jødene beordret til å få en J stemplet i sine legitimasjonskort. Alt var ledd i nazistenes plan for et ‘jødefritt’ Europa. I fangenskap ble jødene fratatt siste rest av sin frihet og sin verdighet.

Julius Paltiel var en av få blant jødene som overlevde både Falstad og seinere Auschwitz og Buchenwald. I boka På tross av alt forteller han om amerikanske soldaters frigjøring av Buchenwald 11. april 1945:

«Vi er frie. Bare ordet er skjønt, men plutselig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med min frihet. Den føles nesten overveldende. Uniformerte amerikanske soldater kommer inn i leiren, forteller oss at vi nå er frie. I en slags rus går jeg imot dem. Soldatenes forskrekkede ansikter forteller mer enn ord hvilket sjokk de har fått.»

Individets frihet er grunnleggende i menneskerettighetstenkningen. I FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 åpner første artikkel med å slå fast at «Alle mennesker er født frie». Ordet ‘frihet’ og varianter som ‘bevegelsesfrihet’, ‘ytringsfrihet’, ‘religionsfrihet’, ‘tankefrihet’, ‘valgfrihet’ og ‘fritid’ går igjen i de til sammen 30 artiklene i menneskerettighetserklæringen. 

Er frihet noe vi har, noe vi får, noe vi gir eller noe vi utvikler?
I hvilket samfunn kan friheten best virkeliggjøres?

Jødeaksjonen

Samme dag som Rikskommissær Josef Terboven erklærte unntakstilstanden begynte massearrestasjonene av jødene i Trondheim, 20 dager før de ble initiert i resten av landet.

Fra 6. oktober ble alle jødiske menn over 15 år arrestert og satt i fengsel. Samtidig ble de jødiske kvinnene og barna internert i private leiligheter i Trondheim. 9. oktober ble 28 jødiske menn overført fra fengslene i Trondheim til Falstad fangeleir. Her satt de i nesten 7 uker, til 25. november. Dette skulle bli uker preget av grusom behandling. 

25. november ble de jødiske fangene overført fra Falstad til Trondheim. Fra Trondheim sentralstasjon ble de sammen med kvinnene og barna sendt med tog til Oslo for å nå massedeportasjonen med skipet Donau. Toget nådde ikke frem til Oslo i tide, og jødene fra Trondheim ble derfor overført til Bredtveit. Der satt de til deportasjonen med MS Gotenland 25. februar 1943.

Ved ankomst i Auschwitz 3. mars 1943 ble barn, eldre, kvinner og syke umiddelbart drept i gasskammer. Kun fire Falstadfanger som ankom tilintetgjøringsleiren denne dagen, overlevde.  

På fanger.no kan du lese mer om jødeaksjonen i Trondheim og behandlingen de ble utsatt for på Falstad:

Bilde: Skisse fra tidligere Falstadfange Leir Hallesby, 1944