Falstadsenteret er et minnested og senter for menneskerettigheter, men hva er egentlig sammenhengen mellom Falstads historie og menneskerettighetene? Kan undervisning i disse to feltene legges til rette slik at de gjensidig styrker hverandre? Hvilke didaktiske muligheter og utfordringer finnes?
Høsten 2011 satte Falstadsenteret i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU) for undervisning i menneskerettigheter og historie. Hensikten er å utvikle teori og praksis på feltet.
Falstadsenterets forståelse av menneskerettighetsundervisning bygger på the United Nations Declaration on Human Rights Education and Training. Erklæringen ble vedtatt av FNs Generalforsamling den 19. desember 2011 og fastslår at undervisning i menneskerettigheter bør skje om, for og gjennom menneskerettigheter. Utvikling av en kultur for menneskerettigheter er en sentral målsetning.
I 2010 gav European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) ut rapporten Discovering the Past for the Future basert på en studie av rollen til historiske steder og museum for undervisning om holocaust og menneskerettigheter. Studien viste at på tross av høye politiske forventninger inkluderer sjelden undervisning om holocaust nåtidige menneskerettighetsspørsmål. Rapporten etterlyser utvikling av metoder, god praksis og konsepter, samt trening for ansatte ved museer og minnesteder.
I 2013 arrangerte Falstadsenteret den internasjonale konferansen Crossing Borders i samarbeid med det Europeiske Wergelandsenteret og Program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Antologien «Crossing Borders» ble lansert 29.–30. september 2016 under «Education for change», internasjonalt symposium og boklansering ved «Freie Universität Berlin».
