I perioden 1942–43 ble over 200 fanger henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen. Etter krigen ble gravene gravd opp. Det er grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ikke er funnet.
Blant ofrene som ble henrettet i Falstadskogen var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Krigsfanger fra daværende Jugoslavia og Sovjetunionen utgjorde flesteparten av ofrene.
For de jugoslaviske fangene var Falstad en dødsleir. Mange av de dødsdømte hadde kun et kort fangeopphold før de ble henrettet. Blant de norske ofrene var de ti sonofrene fra Trøndelag og 24 menn som ble dømt til døden som en følge av Majavatn-affæren. Alle ble henrettet under unntakstilstanden i oktober 1942.
Like før frigjøringen i 1945 åpnet nazistene mange graver for å skjule sine ugjerninger. Vitner forteller at omtrent 20–25 ofre ble senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt. Det er gjort mange forsøk på å finne båten, men hittil uten resultat.
Like etter frigjøringen ble nærmere 50 graver påvist og markert med trekors. 12. oktober 1947 avduket H.K.H. Kronprins Olav det første monumentet i Falstadskogen, utformet av billedhoggeren Odd Hilt. I 1963 ble trekorsene på gravstedene erstattet av 27 steinpyramider. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder. Pyramidene og en minnestein med navn og kart er utformet av billedhoggeren Gunnar Jansson. I 1998 ble en bauta avduket på motsatt side av vegen i Falstadskogen, utformet av billedkunstner Nils Aas. I forbindelse med åpningen av Falstadsenteret i 2006 avduket man en minnestein med navnene på de jugoslaviske ofrene, utformet av arkitekt Atle Aas.
Miljøverndepartementet fredet i 1989 retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen med hjemmel i kulturminneloven. Falstadskogen er i dag et nasjonalt minnested.
