Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn ble stiftet i 1895. Anstaltens uttalte formål var ved «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». Falstad skolehjem ble formelt nedlagt i 1949.
Falstad skolehjem var en del av den norske skolehjembevegelsen, som i samtiden representerte et moderne syn på utdanning og oppdragelse.
Skolehjembevegelsen i Norge er uttrykk for en større tendens i europeisk idéhistorie. Synet på kriminalitet endret seg radikalt i løpet av 1800-tallet. Fremveksten av moderne psykologi og psykiatri la grunnlaget for nye oppfatninger om forbryteren og forbrytelsens årsak. Nå søkte man å redde og oppdra i stedet for å straffe og tukte. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.
Anstaltens plassering på Ekne var en del av den nye tankegangen. Plasseringen innebar et brudd med «øyprinsippet» som generelt kjennetegnet norske skolehjem, slik som Bastøy. Bruddet var tilsiktet. Beliggenheten i bygda ga elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Falstad ble altså valgt som et pedagogisk tiltak for å hindre isolasjon.
Fra desember 1895 hadde skolehjemmet plass til 50 gutter i alderen 10–18 år. Guttene ble tatt ut av sine hjem og innlosjert på Falstad. Elevene hadde enten selv begått straffbare handlinger eller de var forsømt, mishandlet og «sedelig fordærvede» av sine foreldre.
Anstalten var opprettet etter modell av den borgerlige familie, med bestyreren som en samlende og myndig pater familias. Målet var at institusjonen skulle være som et sunt hjem. Ulike avstraffelsesformer var imidlertid en utbredt del av oppdragelsen.
Murbygningen ble tegnet av arkitekt Claus Hjelte i 1920. Bygningen var inspirert av tysk fengselsarkitektur, og var opprinnelig planlagt som en særavdeling for skolehjemmet. Brann og reformer førte imidlertid til at bygningen aldri fikk den tiltenkte funksjonen.
Skolehjemmet flyttet ut av murbygningen da de tyske nazistene beslagla den høsten 1941, men fortsatte driften på Falstad nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i nazistenes varetekt i fangeleiren.
