Forside / Historie / Falstad fangeleir

Falstad fangeleir


Det tyske sikkerhetspolitiet etablerte SS-Strafgefangenenlager Falstad som fangeleir for politiske fanger høsten 1941. Mer enn 4200 fanger satt i fangenskap her under 2. verdenskrig.

SS Strafgefangenlager Falstad tidlig i 1944, sett fra Middagsåsen. Foto: Ukjent/Falstadsenteret

Leirområdet

Tyske okkupasjonsmyndigheter beslagla deler av Falstad skolehjem på Ekne i oktober 1941. De etablerte fangeleiren i murbygningen som siden 1920-tallet hadde huset skolehjemselever. Høsten 1943 ble leiren utvidet med to fangebrakker. Leirområdet var avgrenset av piggtrådgjerder. Ved hjelp av fangenes arbeidskraft fikk leirledelsen bygget en kommandantbolig utenfor leirområdet. Den sto ferdig i 1944.

Fire fanger på Falstad nedre 1942. Fra venstre: Ørnulf Lindboe, Harald Halvorsen, Erik Øren og Haakon Emil Hoem. Four prisoners at Falstad Nedre 1942. Foto: Johannes Hoseth / Falstadsenteret.

Hvem var fangene?

Fanger fra mer enn 15 nasjoner satt fengslet på Falstad i krigsårene. Frem til frigjøringen i mai 1945 satt tilsammen mer enn 4 200 personer fengslet på Falstad. Det nøyaktige antall fanger er ukjent. Den største fangegruppen var nordmenn som var mistenkte eller domfelte for politisk motstand. 50 av de norske fangene var jøder fra Midt- og Nord-Norge. De fleste utenlandske fangene kom fra Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen.

Kvinneavdelingen

I 1942 fikk leiren en egen kvinneavdeling styrt av kvinnelige «vaktmesterinner». Kvinnene ble isolert i en egen avdeling på loftet. Til sammen satt 215 kvinner fengslet i Falstad fangeleir i perioden 1942–1945.

Innenfor leirporten i SS Strafgefangenlager Falstad. Foto: Ukjent/Falstadsenteret

Leirregimet

Leiren var underlagt det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim som var ledet av Obersturmbahnführer Gerhard Flesch. Alle fangene var prisgitt sikkerhetspolitiets beslutninger. Leirledelsen var lojal mot SS sin særlige oppgave: «å utsjalte enhver virkelig eller mulig motstander av det nasjonalsosialistiske herskerskap».

Våren 1942–høsten 1943 regnes som den mest brutale perioden i Falstad fangeleirs historie. Fangene ble i denne perioden utsatt for et vilkårlig og brutalt voldelig ordenssystem. Fangevokterne beordret store mengder meningsløst slavearbeid utført i et høyt tempo. I denne perioden fant henrettelsene i Falstadskogen sted.

Ved leirporten på Falstad. Erich Weber sitter foran til venstre. Foto: Ukjent/Falstadsenteret