Forskning og utvikling er kjernevirksomheter ved Falstadsenteret. Forskerstaben vår har kompetanse innen fagene filosofi, historie, kulturminneforvaltning, kunsthistorie og litteraturvitenskap. Vi samarbeider tett med universitetene i regionen og med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.
COST-nettverket Slow Memory retter oppmerksomheten mot behovet for økt tverrfaglighet i våre forsøk på å forstå hvordan samfunn vender seg mot fortida for å takle miljømessige, økonomiske og sosiale endringer som følge av plutselige hendelser og av langsomme og gradvise transformasjoner.
«Det medierte minnestedet» (MeMin) er et tverrfaglig forskningsprosjekt der fire forskere fra Falstadsenteret og NTNU utvikler ny kunnskap om historie- og kulturarvsformidling i den digitale kulturens tidsalder. Et viktig mål er å gi kunnskap som er nyttig for utviklingen av gode formidlingsverktøy på museer og minnesteder i fremtiden.
Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og NTNU.
Den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad er satt i stand som vår nye læringsarena, og åpnet for undervisning høsten 2020. Det fortsatt pågående utviklingsarbeidet omfatter videre tilrettelegging av lokalene, arbeid med utstillingen «Maktens ansikter», og utvikling av temabaserte undervisningstilbud og andre aktiviteter. Prosjektet inkluderer også et omfattende dokumentasjonsarbeid.
Utviklingsarbeidet er støttet av: Sparebankstiftelsen DNB, Fritt Ord, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sparebank 1 SMN, Norsk kulturfond, Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune.
Fra slutten av 1800-tallet ble det bygget opp flere skolehjemsinstitusjoner i Norge. En av disse var Falstad skolehjem for vanartede guttebørn. Denne delen av Falstads lange historie er lite kjent i offentligheten. Hvem definerte ungene ut av «normaliteten»? På hvilket grunnlag og ut fra hvilke kriterier skjedde dette?
I samarbeid med Nord universitet retter Falstadsenteret nå søkelyset mot skolehjemshistorien.
Fra 2009 er det gjennomført flere samtidsarkeologiske undersøkelser i Falstad minnelandskap, gjennom det langsiktige prosjektet «Falstad Archaeology», ledet av professor Marek Jasinski (NTNU, Falstadsenteret). Arkeologisk feltarbeid har inngått i tre internasjonale forskningsprosjekter – Painful Heritage, Recall og iC- ACCESS – men undersøkelsene streker seg også ut over disse. «Falstad Archaeology» har levert viktige data til flere utviklingsprosjekter ved Falstadsenteret, blant annet til digital rekonstruksjon av SS-leiren og istandsettelse av kommandantboligen.
«Kulturmøter» er et aktivitetstilbud hvor ungdom – noen fra asylmottak – møtes til skriveverksted og filmverksted. Siden oppstarten har Falstadsenteret samlet inn ungdommenes tekster og filmer. Noen av aktivitetene i prosjektet er gjennomført i samarbeid med forskergrupper ved NTNU. Prosjektet og materialet som er samlet inn, er tema for flere forsknings- og formidlingsartikler.
Falstadsenterets samlinger – Falstadarkivet – består av dokumenter, gjenstander, fotografier, film- og lydopptak. Disse knytter seg til Falstad som fangeleir under andre verdenskrig, til leirer andre steder og til andre epoker av Falstads historie.
Norsk digitalt fangearkiv er et fellesprosjekt mellom Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hovedmålet med prosjektet er å etablere en online database over fanger under 2. verdenskrig.
På oppdrag fra Krigsgravtjenesten driver Falstadsenteret en database over utenlandske krigsgraver i Norge. Arbeidet er en videreføring av prosjektet «Krigsgraver søker namn».