Forside / Forskning

Forskning


Forskning og utvikling er kjernevirksomheter ved Falstadsenteret. Forskerstaben vår har kompetanse innen fagene filosofi, historie, kulturminneforvaltning, kunsthistorie og litteraturvitenskap. Vi samarbeider tett med universitetene i regionen og med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.  

Siste publikasjon:

Mellom 1933 og 1945 etablerte Nazi-Tyskland og deres allierte mer enn 40 000 ulike fangeleirer, gettoer, tukthus og fengsler. Nazistene brukte disse stedene til å internere og eliminere politiske motstandere, utnytte fangers arbeidskraft og til å gjennomføre folkemord og systematiske massedrap. Dette nettverket av fangeleirer spredte seg til Norge under andre verdenskrig, og representerte et ytterpunkt i demokratiets møte med en brutal okkupasjonsmakt. Høsten 1941 etablerte nazistene SS Strafgefangenenlager Falstad noen mil nord for Trondheim. Falstad hadde fram til da eksistert som et statlig skolehjem for vanskeligstilte barn. I løpet av krigsårene satt omkring 4 200 kvinner og menn fra vel 15 nasjonaliteter innesperret på Falstad. Etter frigjøringen i mai 1945 til 1949 var leiren en del av det norske etterkrigsoppgjøret og er et bilde på utfordringene som myndighetene måtte løse i overgangsfasen mellom diktatur og demokrati.

Med boka «Falstad – fangeleirer i demokrati og diktatur 1941-1949» plasserer historikerne Jon Reitan og Trond Risto Nilssen Falstad inn i et bredere nasjonalt og internasjonalt perspektiv, med andre verdenskrig, etterkrigsoppgjøret og krigens minnekultur som omdreiningspunkt.

Boka kan kjøpes fra Falstadsenterets nettbutikk.

Det medierte minnestedet

«Det medierte minnestedet» (MeMin) er et tverrfaglig forskningsprosjekt der fire forskere fra Falstadsenteret og NTNU utvikler ny kunnskap om historie- og kulturarvsformidling i den digitale kulturens tidsalder. Et viktig mål er å gi kunnskap som er nyttig for utviklingen av gode formidlingsverktøy på museer og minnesteder i fremtiden.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og NTNU.

Kommandantboligen

Den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad er satt i stand som vår nye læringsarena, og åpnet for undervisning høsten 2020. Det fortsatt pågående utviklingsarbeidet omfatter videre tilrettelegging av lokalene, arbeid med utstillingen «Maktens ansikter», og utvikling av temabaserte undervisningstilbud og andre aktiviteter. Prosjektet inkluderer også et omfattende dokumentasjonsarbeid.

Utviklingsarbeidet er støttet av: Sparebankstiftelsen DNB, Fritt Ord, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sparebank 1 SMN, Norsk kulturfond, Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune.

Skolehjemshistorie

Fra slutten av 1800-tallet ble det bygget opp flere skolehjemsinstitusjoner i Norge. En av disse var Falstad skolehjem for vanartede guttebørn. Denne delen av Falstads lange historie er lite kjent i offentligheten. Hvem definerte ungene ut av «normaliteten»? På hvilket grunnlag og ut fra hvilke kriterier skjedde dette?

I samarbeid med Nord universitet retter Falstadsenteret nå søkelyset mot skolehjemshistorien.

Falstad Archaeology

Fra 2009 er det gjennomført flere samtidsarkeologiske undersøkelser i Falstad minnelandskap, gjennom det langsiktige prosjektet «Falstad Archaeology», ledet av professor Marek Jasinski (NTNU, Falstadsenteret). Arkeologisk feltarbeid har inngått i tre internasjonale forskningsprosjekter – Painful Heritage, Recall og iC- ACCESS – men undersøkelsene streker seg også ut over disse. «Falstad Archaeology» har levert viktige data til flere utviklingsprosjekter ved Falstadsenteret, blant annet til digital rekonstruksjon av SS-leiren og istandsettelse av kommandantboligen.

Kulturmøter

«Kulturmøter» er et aktivitetstilbud hvor ungdom – noen fra asylmottak – møtes til skriveverksted og filmverksted. Siden oppstarten har Falstadsenteret samlet inn ungdommenes tekster og filmer. Noen av aktivitetene i prosjektet er gjennomført i samarbeid med forskergrupper ved NTNU. Prosjektet og materialet som er samlet inn, er tema for flere forsknings- og formidlingsartikler.

Falstadarkivet

Falstadsenterets samlinger – Falstadarkivet – består av dokumenter, gjenstander, fotografier, film- og lydopptak. Disse knytter seg til Falstad som fangeleir under andre verdenskrig, til leirer andre steder og til andre epoker av Falstads historie.

Digitalt fangeregister

Norsk digitalt fangearkiv er et fellesprosjekt mellom Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hovedmålet med prosjektet er å etablere en online database over fanger under 2. verdenskrig.

Vinjeøra sovjetiske krigskirkegård (2018). Foto: Arne Langås.

Utenlandske krigsgraver i Norge

På oppdrag fra Krigsgravtjenesten driver Falstadsenteret en database over utenlandske krigsgraver i Norge. Arbeidet er en videreføring av prosjektet «Krigsgraver søker namn».