Forside / Forskning

Forskning


Forskning og utvikling er kjernevirksomheter ved Falstadsenteret. Forskerstaben vår har kompetanse innen fagene filosofi, historie, kulturminneforvaltning, kunsthistorie og litteraturvitenskap. Vi samarbeider tett med universitetene i regionen og med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.  

Siste publikasjon:

Ved frigjeringa våren 1945 var dei norske jødane i ein særeigen situasjon. Dei hadde ikkje tapt krigen – men så mykje meir. Før okkupasjonen bestod den jødiske minoriteten i Noreg av rundt 2100 menneske. Ved folketeljinga i 1946 blei det registrert 559 jødar. 230 familiar var fullstendig utsletta. I tillegg til dei enorme menneskelege tapa var jødane fråtekne leilegheiter, hus, forretningar og alle personlege eigedelar. Tanken var at dei aldri skulle vende tilbake. I Etter folkemordet undersøkjer Ingjerd Veiden Brakstad korleis det var for jødane å komme attende til Noreg etter frigjeringa. I ei tid prega av sorg, uvisse og sakn skulle dei bygge opp livet sitt igjen frå grunnen. Også forholdet til storsamfunnet kunne vere ei utfordring – eit storsamfunn som streva med å handtere dei særeigne erfaringane til den jødiske minoriteten. Og som ofte feila.

Etter folkemordet – 1945- er skriven av historikar Ingjerd Veiden Brakstad, som har folkemord som spesialfelt. Boka er del av Samlaget sin pamflettserie Krisetid kor nokre av dei fremste fagfolka i landet fortel om korleis menneska har opplevd og takla kriser tidlegare.

Det medierte minnestedet

«Det medierte minnestedet» (MeMin) er et tverrfaglig forskningsprosjekt der fire forskere fra Falstadsenteret og NTNU utvikler ny kunnskap om historie- og kulturarvsformidling i den digitale kulturens tidsalder. Et viktig mål er å gi kunnskap som er nyttig for utviklingen av gode formidlingsverktøy på museer og minnesteder i fremtiden.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og NTNU.

Kommandantboligen

Den tidligere kommandantboligen fra SS-leiren Falstad er satt i stand som vår nye læringsarena, og åpnet for undervisning høsten 2020. Det fortsatt pågående utviklingsarbeidet omfatter videre tilrettelegging av lokalene, arbeid med utstillingen «Maktens ansikter», og utvikling av temabaserte undervisningstilbud og andre aktiviteter. Prosjektet inkluderer også et omfattende dokumentasjonsarbeid.

Utviklingsarbeidet er støttet av: Sparebankstiftelsen DNB, Fritt Ord, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sparebank 1 SMN, Norsk kulturfond, Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune.

Skolehjemshistorie

Fra slutten av 1800-tallet ble det bygget opp flere skolehjemsinstitusjoner i Norge. En av disse var Falstad skolehjem for vanartede guttebørn. Denne delen av Falstads lange historie er lite kjent i offentligheten. Hvem definerte ungene ut av «normaliteten»? På hvilket grunnlag og ut fra hvilke kriterier skjedde dette?

I samarbeid med Nord universitet retter Falstadsenteret nå søkelyset mot skolehjemshistorien.

Falstad Archaeology

Fra 2009 er det gjennomført flere samtidsarkeologiske undersøkelser i Falstad minnelandskap, gjennom det langsiktige prosjektet «Falstad Archaeology», ledet av professor Marek Jasinski (NTNU, Falstadsenteret). Arkeologisk feltarbeid har inngått i tre internasjonale forskningsprosjekter – Painful Heritage, Recall og iC- ACCESS – men undersøkelsene streker seg også ut over disse. «Falstad Archaeology» har levert viktige data til flere utviklingsprosjekter ved Falstadsenteret, blant annet til digital rekonstruksjon av SS-leiren og istandsettelse av kommandantboligen.

Kulturmøter

«Kulturmøter» er et aktivitetstilbud hvor ungdom – noen fra asylmottak – møtes til skriveverksted og filmverksted. Siden oppstarten har Falstadsenteret samlet inn ungdommenes tekster og filmer. Noen av aktivitetene i prosjektet er gjennomført i samarbeid med forskergrupper ved NTNU. Prosjektet og materialet som er samlet inn, er tema for flere forsknings- og formidlingsartikler.

Falstadarkivet

Falstadsenterets samlinger – Falstadarkivet – består av dokumenter, gjenstander, fotografier, film- og lydopptak. Disse knytter seg til Falstad som fangeleir under andre verdenskrig, til leirer andre steder og til andre epoker av Falstads historie.

Digitalt fangeregister

Norsk digitalt fangearkiv er et fellesprosjekt mellom Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Hovedmålet med prosjektet er å etablere en online database over fanger under 2. verdenskrig.

Vinjeøra sovjetiske krigskirkegård (2018). Foto: Arne Langås.

Utenlandske krigsgraver i Norge

På oppdrag fra Krigsgravtjenesten driver Falstadsenteret en database over utenlandske krigsgraver i Norge. Arbeidet er en videreføring av prosjektet «Krigsgraver søker namn».