Åpningstider:

I september og oktober:
Man - fre: Stengt
Lør - søn: 12.00 - 16.00

 

Priser

Voksen 120,-
Student 80,-
Barn (under 12år) gratis

Forside / Aldri mer og aldri glemme

Aldri mer og aldri glemme


På neste frigjøringsjubileum vil ingen av dem som ble tatt til fange under krigen være i live. Men digitale arkiver og databaser gjør det mulig å ta vare på enkeltmenneskenes historier, selv om de ikke lenger er med oss.

KRONIKK
Av Øystein Djupedal
Styreleder, Stiftelsen Falstadsenteret

Sovjetiske krigsfanger bak piggtråden på Falstad ca. 8. mai 1945. Bildet er trolig tatt etter at de norske fangene har forlatt leiren. Kilde: Falstadsenteret.

8. mai feiret vi 75-årsdagen for frigjøringen. På tross av Koronapandemien ble dagen feiret med verdighet over hele landet. På Falstadsenteret i Trøndelag ble hele feiringen digital, med taler appeller og kunstinnslag.

Annerledes, men sterkt.

Paradoksalt fikk flere opplevd det fra sin egen stue, enn de få hundre som ville vært til stede ved bautaen i Falstadskogen. Falstadskogen er et fryktelig sted fra vår krigshistorie, der mer enn 200 mennesker ble skutt uten lov og dom.

Falstadskogen lå rett ved fangeleiren Falstad der 4.200 mennesker var internert i løpet av krigen, hovedsakelig norske jøder, kommunister og motstandsfolk samt sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger. Leiren ble drevet av SS, og hadde tyske fangevoktere og tysk kommandant. Stedet er i dag et freds og menneskerettighetssenter.

Fanger.no og Krigsseilerregisteret.no

Årets markering markerte startskuddene for en ny digitaltjeneste. Sammen med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand har Falstadsenteret utviklet en database over alle nordmenn som satt i fangenskap under krigen. Nå er det ca. 44.000 navn, men det kan øke. Fanger.no er det tredje arkivet over navn fra krigen som er etablert av disse sentrene.

Fra før finnes det to digitale arkiv med navn. Det første er Krigsseilerregisteret.no, som er et register over alle som seilte ute i handelsflåten under krigen. Antallet var betydelig. Det er nå registrert mer enn 65.000 navn, hvorav noe over halvparten er norske sjøfolk i Nortraship.

Dette registeret administreres av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Her kan man søke på navn man har interesse av å vite mer om. Arkivet inneholder navn, skip, stilling, fotografier, nasjonalitet og mye annet. Arkivet vokser også ved at etterkommere stadig sender inn nye opplysninger om krigsseilerne. Arkivet er en kunnskapsbase for alle som har interesse av krigshistorie, eller har interesse av å søke opp slektninger.

Krigsgraver.no

Det andre arkivet er Krigsgraver.no, og administreres av Falstadsenteret. Arkivet inneholder navn på utenlandske borgere som ble drept i Norge under krigen. Tallet er usikkert, men det var med sikkerhet mer enn 30 000. Historikerne tror at mer enn 14.000 sovjetiske borgere som satt i nazileirer i Norge ble drept. I tillegg er det registrert 11.500 tyske krigsgraver, 2.900 jugoslaviske, 1100 engelske samt polske, franske, nederlandske, svenske, danske og østerrikske graver. Amerikanske soldater ble gravlagt på egne kirkegårder rundt i Europa, men ikke i Norge.

På frigjøringsdagen 8. mai ble det tredje arkiv offisielt åpnet – arkivet over norske fanger under krigen; Fanger.no. Med det er det siste sentrale digitale arkiv etablert for alle å kunne søke på. Registeret er et samarbeid mellom ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand og Falstadsenteret i Trøndelag. Dette er to av 7 menneskerettighetssenter som er opprettet og finansiert av Kunnskapsdepartementet, for å lære elever om krigen, menneskerettigheter og demokrati.

44.000 norske kvinner og menn

Arkivet Fanger.no vil være et viktig historisk arkiv, og bygger på det omfattende arbeidet som Kristian Ottosen ledet og som resulterte i boka Nordmenn i fangenskap 1940–1945.

44.000 norske menn og kvinner satt i fangenskap under deler av andre verdenskrig. 9.000 fanger ble sendt ut av landet og videre til fengsler og leirer i Tyskland og tyskokkuperte områder. Av disse døde 1 400. Over halvparten av alle nordmenn som døde i fangenskap var jøder.

Fengselet Hamburg-Fuhlsbüttel var stedet der flest norske fanger satt. Tre konsentrasjonsleirer skiller seg ut med mange norske fanger: Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof og Auschwitz. I Auschwitz overlevde bare 25 av 772 nordmenn. Nesten samtlige som ble drept var jøder. I Natzweiler-Struthof i Alsace ble halvparten av de 504 nordmennene drept. Det var her Trygve Bratteli og Osmund Faremo satt, og mirakuløst nok overlevde. Begge har også skrevet om sine fangeopphold.

Over 400 henrettelser

ver 400 norske fanger ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten.

De alle fleste norske fanger satt i tysk fangenskap i Norge, Tyskland eller andre tyskokkuperte områder. Nordmenns fangenskap var likevel ikke bare begrenset til Europa, og heller ikke til bare tysk fangenskap. Nærmere 700 norske sjøfolk var internert i franskkontrollert Vest-Afrika, mens nærmere 900 nordmenn – misjonærfamilier, sjøfolk og andre sivile – var i japansk fangenskap. Rundt 20 nordmenn døde i fransk fangenskap i Afrika, mens over 130 døde i japansk fangenskap.

Noen nordmenn kom i sovjetisk fangenskap, og for noen av disse ble fangenskapet meget langvarig. Det var også slik at nordmenn i utlandet i noen tilfeller ble arrestert av nasjonalt politi i tyskokkuperte land; dette gjaldt for eksempel noen norske romer i Belgia.

Fanger.no er et viktig register for alle som er interessert i krigen og enkeltmennesker. Arkivet er under fortløpende oppdatering, og vil naturlig nok inneholde feil og mangler som vil bli rettet fortløpende. Arkivet har vakt så stor interesse og har mottatt så mange henvendelser at de ansatte ikke klarer å ta unna fort nok. Vi har derfor søkt Stortinget om en økt bevilgning for å kunne ajourføre arkivet raskere.

Neste gang er ingen i live

På årets frigjøringsdag var det enda noen veteraner som var i live, noen som opplevde krigens grusomheter og som ble preget hele livet av det. Ved de neste jubileene vil det ikke lenger være veteraner i live. Det er derfor viktig å kunne hedre dem med at dere historier ikke er glemt. At historiene deres fra opphold i fangeleirene kan dokumenters og ikke glemmes.

For det er fortsatt slik at slagordene «aldri mer og aldri glemme» er noe vi er forpliktet å ta videre til nye generasjoner.

Av Øystein Djupedal,
regiondirektør i Husbanken Sør. Tidligere statsråd, fylkesmann og initiativtaker til Arendalsuka – og styreleder ved Falstadsenteret.