18. september 2019

Hva vil det si «å være norsk» i 2019, og hvordan forholder skolen seg til denne utfordringen?

Påmelding

Seminaret holdes på Falstadsenteret og passer for lærere og andre som jobber innen skoleverket.

Det norske samfunnet har endret seg mye siden nasjonsbyggingsperioden på 1800- og 1900-tallet. I løpet av de siste 50 årene er Norge blitt stadig mer multietnisk, multireligiøst og multikulturelt, noe som også preger de fleste klasserom. Tradisjonell norsk kulturarv og nasjonal identitet påvirkes og utfordres av andre tradisjoner og identiteter, også i skolen.

Storting og regjering ønsker gjennom skolen å balansere «norske» verdier mot impulser fra andre kulturer og tradisjoner. Skolen skal være en bærer og formidler av norsk historie og kultur, samtidig som den tar inn over seg at Norge er blitt multietnisk, multireligiøst og multikulturelt. Denne balansegangen kan ofte være utfordrende, og føre til at arbeid med elevenes ulike identiteter bare i liten grad blir en del av skolehverdagen.

I de siste årene har denne problematikken blitt forsterket av en politisk polarisering, hvor «norske» verdier settes opp mot de «fremmede». Krav om å forsterke «det norske» høres stadig oftere, men ofte uten noen klar beskrivelse av hva dette innebærer. Forestillingene om hva det «fremmede» mer konkret består i, er også sjelden nærmere definert.

I sum kan vi noe spissformulert si at den norske nasjonsbyggingsperioden for lengst er over, og erstattet av et samfunn hvor det nasjonale er klart dempet. Vi ser likevel en gryende polarisering, hvor mange tar til orde for å styrke norsk identitet. Det påtrengende spørsmålet blir da: Hva består den norske identiteten av i dag?

Med andre ord: Hva vil det si «å være norsk» i 2019, og hvordan forholder skolen seg til denne utfordringen?

PROGRAM:
(pdf kan lastes ned her)

08.00 Bussavgang fra Lutenhaven 

09.15 Oppmøte/kaffe/frukt

09.30 Åpning ved direktør Christian Wee, Falstadsenteret.

09.40 Professor emeritus Svein Lorentzen, NTNU:
Skolen som nasjonsbygger: Norsk identitet gjennom 200 år
Spørsmål/diskusjon

10.30 Direktør Judith Klein, Senter for bærekraftig utvikling,
Universitetet i Oslo:
Det nasjonale og det internasjonale perspektivet i læreplanreformen
Spørsmål/diskusjon

11.15 Pause

11.45 Førsteamanuensis emeritus Theo Koritzinsky, OsloMet:
Det nasjonale og det internasjonale i læreplanreform og lærebøker – et kritisk perspektiv
Spørsmål/diskusjon

12.30 Lunsj.

13.15 Universitetslektor Maja Myrvold, NTNU:
Identiteter i det flerkulturelle klasserommet – en metodisk utfordring
Spørsmål/diskusjon

14.00 Pedagogisk leder ved Falstadsenteret, Sebastian Klein, i samtale med biblotekar/frilansjournalist Fatima Almanea:
Det flerkulturelle klasserommet i elevperspektiv
Spørsmål/diskusjon

14.45 Pause/kaffe/frukt

15.00 Varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam:
Identiteter i endring – en visjon om det nasjonale og det internasjonale i framtidens norske skole
Spørsmål/diskusjon

15.45 Avslutning

16.00 Bussavgang til Leutenhaven

Foredragsholdere:

Svein Lorentzen
Svein Lorentzen er professor emeritus i historiedidaktikk, og har arbeidet med lærerutdanning i mer enn 40 år. I sin forskning og undervisning har han blant annet vært opptatt av skolens læreplaner og lærebøker, og i særlig grad hvordan disse har påvirket utviklingen av nasjonal identitet hos elevene. I 2005 ga han ut boken «Ja, vi elsker…» en analyse av hvordan norske historiebøker gjennom de siste 200 årene har formet den nasjonale identiteten, og hvordan denne identiteten har endret innhold over tid.

 Judith Klein
Judith Klein er samfunnsgeograf med lektorkompetanse, med fagdidaktikk i geografi og samfunnsfag. Hun har jobbet 20 år med globale miljø- og utviklingsspørsmål, blant annet i Norges Røde Kors, Latin-Amerikagruppene og RORG-samarbeidet. Klein har jobbet med fagfeltet utdanning for bærekraftig utvikling og Global Citizenship Education i omlag 11 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har blant annet deltatt i utvikling av FNs bærekraftsmål. Siden 2017 har hun jobbet med fagfornyelsen og de nye læreplanene på oppdrag for UDIR. 

Theo Koritzinsky
Theo Koritzinsky er statsviter og har vært universitetslektor ved UiO og senere lærerutdanner ved Høgskolen i Oslo/OsloMet. Han har skrevet en rekke artikler og fag- og lærebøker om norsk og internasjonal politikk, om læreplaner og læremidler i samfunnsfag mm. Han har hatt flere politiske verv, bl.a. som stortingsrepresentant (SV) og medlem i Nordisk råd og Europarådet. Koritzinsky har både politisk og faglig vært særlig interessert i temaer knyttet til demokrati og andre menneskerettigheter, nasjonalisme, globalisering og tverrkulturell forståelse, læring og samarbeid.

Maja Myrvold
Maja Myrvold er lektor med master i nordisk litteratur og er tilsatt ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Hun har etterutdanning i norsk som andrespråk, og har undervisningserfaring i norsk som andrespråk fra videregående skole og lærarutdanninga ved NTNU.

Sebastian Klein
Sebastian Klein er pedagogisk leder ved Falstadsenteret. Han er utdanna som historiker ved NTNU og jobber med å videreutvikle den historiedidaktiske profilen til Falstadsenteret.
I tillegg er han prosjektleder for Dembra (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) i Midt-Norge; et nasjonalt tilbud om kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen

Fatima Almanea
Fatima Almanea er en 24 år gammel norsk-iraker, bosatt i Verdal. Hun er student, skribent, politiker og leder av Unge Falstadvenner. Fatima Almanea har lenge vært engasjert i interreligiøs dialog og har deltatt i samfunnsdebatten på området. 

Kamzy Gunaratnam
Kamzy Gunaratnam har vært varaordfører i Oslo siden 2015 og har bakgrunn i AUF. Hun har studert sosialgeografi ved Universitetet i Oslo og fag ved lærerutdanningen ved Høgskolen I Oslo. Gunaratnam har vært leder og nestleder for Ungdom mot rasisme.  Hun var blant de overlevende etter massedrapene på Utøya i 2011, og hennes viktigste saker er alt som kan bidra til mer åpenhet og mer demokrati. 

×