Etterlyser barnas historier

Publisert 28. september 2018

Man kjenner deler av norsk skolehjemshistorie allerede, men det meste kommer fra myndighetene og voksne kilder. Nå skal skolehjemmene på Innherred studeres, og forskerne etterlyser barnas stemmer.

I forbindelse med Forskningsdagene presenterte Falstadsenteret og Nord universitet onsdag kveld planene for det nye forskningsprosjektet omkring skole- og barnehjemshistorien på Innherred. I et godt besøkt Levanger bibliotek etterlyste forskerne og historikerne nye kilder til den omdiskuterte historien.

Falstadsenterets egen filosof, Eirik Julius Risberg, dro opp linjene i samfunnets tilnærming til fattige og hjemløse eller vergeløse barn fra middelalderen til andre verdenskrig. Det var i forbindelse med den industrielle revolusjon at samfunnet endret seg såpass, både demografisk og moralsk, at man begynte å snu på tankene om barneoppdragelse.

En filantropisk (nestekjærlig) bevegelse startet i Tyskland og England, og spredte seg etter hvert til Norden. I Norge var foreningen «De Nødlidendes Venner» i Trondheim blant de som var tidligst ute.

Den første anstalten i Norge ble etablert i Kristiania i 1841. På Innherred ble det etablert minst fem slike skole- og barnehjem – på Rostad og Sundnes i Inderøy, Røstad og Røstadlia i Levanger og Falstad på Ekne. «Falstad oppdragelsesanstalt for vanartede gutter» ble etablert i 1895. Blant giverne er Trondhjems sparebank og Trondhjems brændevinssamlag.

Skole- og barnehjemmene legges gjerne landlig til, og brorparten på øde øyer – slik som Bastøy i Oslofjorden. Barna skal bygges opp ved fysisk landbruksarbeid. Enkelte mener man ønsket å skjerme dem fra samfunnets umoral, og samfunnet fra de forfalne barna. Falstad skolehjem ble lenge sett på som en mønsteranstalt fordi de ønsket å inkludere barna i lokalsamfunnet. Man ønsket å skape et «hjem» for barna og tilby dem oppdragelse og utdanning. Det skulle ikke bare være omsorg, men også forebyggende på lang sikt – og et motstykke til kriminalomsorgens innsats.

Slottemo har også en professor 2-stilling ved Falstadsenteret, nettopp for å forske på skolehjemshistorien. Senteret har så langt forsket grundig på årene med nazistisk fangeleir, og skal altså nå ta for seg perioden fra etableringen til nazistene okkuperte skolehjemmet på Ekne til andre formål.

Slottemo og kollegaene ønsker seg nå nye kilder til forskningsprosjektet. Hittil har forskerne i hovedsak støttet seg til offentlige kilder, og opplysninger fra bestyrelsen ved skolehjemmene. Nå etterlyser de barnas historier.

Norsk skolehjemshistorie har lenge vært et omstridt tema. For eksempel har Rostad barnehjem på Inderøy – drevet av Ebba Astrup på vegne av «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet» – rykte på seg for å ha vært en virkelig mønsterinstitusjon.

Samtidig hevder Kristian Mehl Gangås i sin historiemaster fra mai i år – «Falstad skolehjem 1922-1928 – en konsentrasjonsleir for barn?» – at falstadguttene beviselig opplevde både innesperring, isolering, overvåkning, kontrollering, disiplinering, tvang, avstraffelse, omsorgssvikt og overgrep.

Hilde Gunn Slottemo og kollegene skal avdekke så mange aspekter ved skolehjemshistorien som mulig, som politikken, medieomtalen, litteratur, arkitektur og pedagogikk.

Litteraturtips:

Kristian Mehl Gangås (2018), «Falstad skolehjem 1922-1928 – en konsentrasjonsleir for barn?» http://bora.uib.no/handle/1956/18179

NOU (2004). Barnehjem og spesialskoler under lupen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-23/id387932/

Thuen, Harald (2002). I foreldrenes sted. Barneredningens oppdragelsesdiskurs 1820-1900. Eksempelet Toftes Gave.

Ustvedt, Yngvar (2000). Djeveløya i Oslofjorden. Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter.

Eirik Julius Risberg, forsker ved Falstadsenteret, holder foredrag under Forskningsdagene 2018. Foto: Gaute Ulvik Haugan
1/2
×