Innherad tvangsarbeidsleir

Falstad var en brikke i det politiske etterkrigsoppgjøret med nazistene. Fra 1945 til 1949 var de innsatte NS-folk, frontkjempere og andre som var mistenkte og dømte for å ha støttet nazistene.

Tvangsarbeid for landssvikere

Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble SS Strafgefangenenlager Falstad over natten omgjort til varetektsleir og senere tvangsarbeidsleir for landssvikdømte. Politi og fengselsmyndigheter overtok kontrollen og ledelsen over leiren i løpet av sommeren 1945. I november 1945 ble leiren soningsanstalt for landssvikdømte under navnet Innherad tvangsarbeidsleir.

Myndighetene ønsket at de innsatte skulle gi inntekter til leiren og bidra til gjenreisingen av landet. Bruk av tvangsarbeid som straff og sysselsetting var viktig. Innenfor leirgjerdet var de viktigste oppgavene håndverk, vedhogst, rengjøring, kontorarbeid og kjøkkentjeneste. Utenfor leiren ble de fleste innsatte satt til byggevirksomhet og tømmerarbeid.

Hvem var de innsatte?

Fra mai 1945 og frem til leiren ble avviklet i mars 1949 vet man at over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte sonet hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.

Hovedporten inn til Innherad fangeleir i 1945. Foto: Ukjent/Falstadsenteret.
Falstad 12. mai 1945. En gruppe arrestert for landssvik ankommer leiren. Foto: Oskar A. Johansen / Falstadsenteret.
Innherad tvangsarbeidsleir, trolig i 1948. Foto: Ukjent/Falstadsenteret.
Fra Innherad fangeleir i 1945. Foto: Ukjent/Falstadsenteret.
Kart over Innherad tvangsarbeidsleir. Kilde: Falstadsenteret.
1/5
×