Falstadskogen

I perioden 1942–43 ble over 200 fanger henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen. Etter krigen ble gravene gravd opp. Det er grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ikke er funnet.

Hvem var ofrene?

Blant ofrene som ble henrettet i Falstadskogen var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Krigsfanger fra daværende Jugoslavia og Sovjetunionen utgjorde flesteparten av ofrene.

For de jugoslaviske fangene var Falstad en dødsleir. Mange av de dødsdømte hadde kun et kort fangeopphold før de ble henrettet. Blant de norske ofrene var de ti sonofrene fra Trøndelag og 24 menn som ble dømt til døden som en følge av Majavatn-affæren. Alle ble henrettet under unntakstilstanden i oktober 1942.

Nazistene slettet spor

Like før frigjøringen i 1945 åpnet nazistene mange graver for å skjule sine ugjerninger. Vitner forteller at omtrent 20–25 ofre ble senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt. Det er gjort mange forsøk på å finne båten, men hittil uten resultat.

Minnested

Miljøverndepartementet fredet i 1989 retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen med hjemmel i kulturminneloven. Falstadskogen er i dag et nasjonalt minnested. Det er reist flere minnesmerker over de henrettede fangene.

I oktober 1947 ble det første monumentet i Falstadskogen avduket av H.K.H. Kronprins Olav. Minnesmerket er laget av billedhoggeren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad. Foto: Sverre Krüger.
Serberen Ljuban Vuković, fange på Falstad 1942–45, påviste mange graver i Falstadskogen etter frigjøringen. Han og tre sovjetiske medfanger hadde gravd de fleste gravene i skogen. Foto: Oskar A. Johansen / Falstadsenteret.
Like etter frigjøringen ble nærmere 50 graver påvist, og både massegraver og enkeltgraver ble markert med trekors. Foto: Ukjent/Falstadsenteret.
Like etter frigjøringen ble nærmere 50 graver påvist, og både massegraver og enkeltgraver ble markert med trekors. Foto: Oskar A. Johansen / Falstadsenteret.
I 1963 ble trekorsene på gravstedene erstattet av 27 steinpyramider. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder. Pyramidene og en minnestein med navn og kart er laget av billedhoggeren Gunnar Jansson. Foto: Ingeborg Hjorth / Falstadsenteret.
I 1963 ble trekorsene på gravstedene erstattet av 27 steinpyramider. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder. Pyramidene og en minnestein med navn og kart er laget av billedhoggeren Gunnar Jansson. Foto: Arne Langås / Falstadsenteret.
I 1998 ble en bauta avduket på motsatt side av veien for Falstadskogen. Bautaen er utformet av billedkunstner Nils Aas. Foto: Sverre Krüger.
Minnestein fra 2006 med navnene til 74 jugoslaviske ofre. Identifiseringen ble gjort med hjelp fra veteranforeningen i Beograd. Steinen er utformet av arkitekt Atle Aas. Foto: Falstadsenteret.
1/8
×