Painful heritage: Cultural landscape of the Second World War
Phenomenology, Lessons and Management Systems

Av: Marek E. Jasinski, Leiv Sem, Marianne Neerland Soleim

Andre verdenskrig er en viktig del av norsk kollektiv erindring og identitet. Til tross for dette har mange av krigens kulturlandskap fått lite oppmerksomhet fra både akademia og kulturminneforvaltingen. Landskapene forvitrer, og med dem forsvinner også minnene, kilder til historisk kunnskap og viktige lærdommer. Landskap som faller utenfor fortellingen om ærerik nasjonal motstand er mest utsatt. Ikke minst rammes kulturminner som vitner om hendelser fra «fremmede» nasjoners smertefulle og skamfulle historie på norsk jord. Over 150 000 krigsfanger og slavearbeidere, i hovedsak fra Øst-Europa, ble tvangssendt til Norge i løpet av krigen. Disse ble brukt som arbeidskraft til festningsanlegg, militære flyplasser, ubåtbaser og utbygging av Nordlandsbanen og Riksvei 50 (dagens E6). Fangene ble plassert i et nettverk av rundt 500 leire spredt over hele landet. I dag finnes svært få fysiske spor etter disse leirene i det norske kulturlandskapet.

Norsk kulturminnevern anno 2010 mangler klare og effektive strategier og forvaltningsmodeller for disse viktige krigsminnene. Prosjektet Painful Heritage ønsker derfor å stimulere til forskning på kulturlandskap etter andre verdenskrig, og å styrke oppmerksomheten mot kulturminneforvalting, dokumentasjon og bevaring. Prosjektet henvender seg også til en mer teoretisk dimensjon: det å analysere forholdet mellom nasjonal identitet og krigens kulturlandskap, og mellom landskap og erindring. Siden erindringen om andre verdenskrig fremdeles er levende, og siden tidsspennet mellom kulturlandskapets opphav og eventuelle forvitring er kort, kan kulturlandskapet fra andre verdenskrigen være et verdifullt laboratorium for å studere interaksjonen mellom de kognitive og fysiske komponentene i kulturlandskapet.

Foto: Kreyberg/Riksarkivet
×