Knut Vesterdal «The Roles of human rights education in norway. A qualitative study of purposes and approaches in policy and in upper secondary schools» (2016)

Last ned Ph.D.-avhandlingen

Denne avhandlingen omhandler menneskerettighetsundervisningens rolle i norsk skole. Temaet har, til tross for økt anerkjennelse, vært gjenstand for relativt lite forskning når det gjelder dets praksis, tilnærminger og hensikter, både i Norge og internasjonalt. Vi mangler derfor forskningsbasert kunnskap om hvordan og hvorfor menneskerettighetsundervisning blir praktisert. Denne studien utforsker og drøfter disse aspektene. Avhandlingen er en kvalitativ, fortolkende studie med dokument- og diskursanalytiske tilnærminger til den norske skolens føringer og styringsdokumenter, samt dybdeintervjuer med samfunnsfaglærere i et utvalg videregående skoler. Avhandlingen tar utgangspunkt i folkerettslige definisjoner av begrepet human rights education, og bygger på dette internasjonale forskningsfeltet, med kritisk, kosmopolitisk teori og menneskerettsdidaktiske perspektiver som teoretisk fundament. Formålet med studien er å forstå og drøfte menneskerettighetsundervisningens rolle i skolesystemet, samt å utvikle samfunnsfagdidaktikkens teoretiske plattform.

Studiens hovedfunn peker mot menneskerettigheter først og fremst som verdigrunnlag og inkluderende prinsipp i styringsdokumentene, samtidig som det er færre spor av helhetlig menneskerettighetsundervisning som myndiggjøring til kritisk og aktiv samfunnsdeltagelse. Videre viser studien at opplæringen om temaet også inngår i en rolle som komponent i nasjonal identitetskonstruksjon, der bildet av Norge som et harmonisk menneskerettighetsregime blir konstituert både for «indremedisinsk» bruk og som utenrikspolitisk valuta. Datamaterialet fra dybdeintervjuer med samfunnsfaglærerne avspeiler disse tendensene, selv om det også viser ulike forståelser av hva menneskerettighetsundervisning innebærer. Materialet viser solid støtte til menneskerettigheter som sentral del av opplæringen og som bolverk mot apati og antidemokratiske holdninger. Her er det i tillegg funn som peker mot dikotomiseringer som kontrasterer det harmoniske Norge mot det kaotiske Utlandet, der brutale menneskerettsbrudd dominerer fortellingen, ofte kommunisert som et problem primært utenfor landets grenser. Dette kan medføre at elevenes egen kontekst blir ekskludert og skape mindre rom for aktiv deltagelse, der kritisk bevissthet om sammenhenger mellom lokale, nasjonale og globale forpliktelser står sentralt. Funnene avviker imidlertid ikke spesielt fra internasjonale studier der tendensene viser, som i Norge, at menneskerettighetsundervisning ofte blir forstått synonymt med demokratiopplæring med fokus på valg og oppslutning om nasjonale, politiske institusjoner, heller enn en mer helhetlig tilnærming til læring for menneskerettigheter.

 

Abstract

The topic of this thesis is the roles of human rights education (HRE) in Norway. This is a qualitative, interpretive study with document-and discourse analytical approaches to Norwegian steering documents, combined with in-depth interviews of teachers in Social Studies in a sample of upper secondary schools. The starting point of the thesis is the international legal definitions of HRE. The study further builds on work within this research field, with critical cosmopolitan theory and educational approaches to human rights as the theoretical foundation. The aim of the study is to understand and discuss the roles of HRE in the Norwegian school system, and to contribute to the theoretical fundament of Social Studies Education.

The main findings in my study point to human rights primarily as a platform of values, and as an inclusive principle in the steering documents, while there are fewer indications of comprehensive HRE as empowerment to critical participation in society. Furthermore, the study shows that HRE also serves the role as a component of national identity construction, where the image of Norway as a harmonic human rights regime is constituted both for domestic consumption and as valuable political currency internationally. The teacher interviews mirrors these tendencies, even though it also shows varied interpretations of its essence. This material shows support of HRE, particularly as a bulwark against apathy and anti-democratic tendencies. Additionally, findings point to dichotomizations, where the harmonic Norway is presented as a contrast to foreign countries. Here, brutal human rights violationsdominate the narratives, and are primarily seen as a problem outside national borders. This may make the student’s own context less relevant, thus leading to complacency and creating less space for active participation where critical reflection concerning the nexus between local, national and global obligations is essential. The findings, however, do not differ substantially from international studies on HRE. As in Norway, the concept is often interpreted synonymously to a form of democratic upbringing where the focus is on voter education and loyalty to national, political institutions rather than a comprehensive approach to learning for human rights.

×