Dokumentasjon av Falstadsenterets åpning i 2006

Åpningen av minnestedet i Falstad er en enestående mulighet til å finne ut hva slags motivasjoner og interesser det finns hos folk som er knyttet til institusjonen. Det kan forventes at mennesker med veldig forskjellige syn på både Falstadleirens historie og minnestedets betydning og oppgaver vil besøke senteret på åpningsdagen.

Vi ønsker å kartlegge disse forskjellige ”stemmer” ved å gjennomføre et dokumentasjonsprosjekt. Teoretisk bygger prosjektet på teoriene om historiebevissthet og historiebruk. Et minnested er en ”lieu de mémoire” i Pierre Noras forstand, d.v.s. det er krysningspunkt for forskjellige historiefortellinger og fortolkninger. Det tyske forsker og lærernettverk ”FUER Geschichtsbewusstsein” har utviklet et skjema som identifiserer forskjellige nivå av fortidens fremstillinger og fortolkninger som overlapper og ”overskriver” hverandre. Tanken er at historiebevissthetens operasjoner, er konstruksjonsprosesser som gi fortiden forskjellige, noen gang motstridende betydninger, som varierer over tid, påvirket av debatt og forandret ”Lebenswelt”. Ved den offisielle åpningen av et minnested kan det forventes at mange forskjellige nivå i denne ”minnenes arkeologi” er på plass samtidig.

Ved åpningen av minnestedet i Neuengamme har noen medlemmer av ”FUER Geschichtsbewusstsein” gjennomført et intervju- og dokumentasjonsprosjekt hvor elever intervjuete besøkende om deres tanker og holdninger ovenfor minnestedets betydning og oppgaver. Det materiale som dette resulterte i blir for tiden transkribert og fortolket i Hamburg av Andreas Körber og Claudia Lenz.

Et liknende dokumentasjonsprosjekt skal også gjennomføres ved åpningen av Falstadsenteret. I motsetning til Neuengamme skal vi denne gangen ikke samarbeide med elever men med mastergradsstudenter ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU.

Studenter ved HiNT og HiST inviteres også til å delta i prosjektet. Fordel med det er at studentene kan fortolke materiale på et høyt teoretisk nivå, de kan bruke det til og med som del av sitt studium. Derfor oppstår det en ”win-win” situasjon for Falstadsenteret og studentene. Mens førstnevnte får en del verdifulle fortolkninger i tillegg til selve intervjumateriale, har studentene mulighet til å delta i en forskningsprosess.

Ved åpningen av det nye Holocaustsenteret i Oslo 23. august skal det også gjennomføres et intervjuprosjekt i samarbeid med Det utdanningspolitiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dessuten kan det hele ses i en større sammenheng med forgående forberedninger for et større forskningsprosjekt om utvikling av didaktiske metoder i minnesteder med utgangspunkt i konseptet ”reflekterende historiebevissthet”. Her skal minnesteder og lærerutdannings-institusjoner fra forskjellige skandinaviske land involveres. Dette prosjekt kan betraktes som en piloterende studie for utvikling av empiriske metoder.

Gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet

1.

I en første fase avholdes det et arbeidsseminar 9. og 10. juni 2006. Andreas Körber og Claudia Lenz vil fungere som eksterne eksperter. Jon Reitan gir en oversikt over Falstadleirens historie og debattene om Falstadsenterets etablering. Andreas Körber gir en introduksjon i konsept "refleksiv historiebevissthet" og dermed den teoretiske vinklingen for dokumentasjonsprosjektet. Claudia Lenz presenterer fortolkningsmetode - dvs. først og fremst "kodingen" som en måte å kortlegge forskjellige narrative og fortolkningsmønster i intervjuene.

2.

Ved åpningen gjennomfører studentene intervju (først og fremst lyd- men kanskje også filmopptak; dette må diskuteres) med åpningens besøkere, (hvis mulig også med noen av aktørene i debattene som har foregått i de siste årene). Dessuten blir alle talene dokumentert. Studentene står for sikringen/lagringen og transkripsjon av intervjumateriale. Dessuten blir alle talene som ble holdt denne dagen, dokumentert.

3.

Materialet bearbeides og analyseres og studentene kan eventuelt bruke dette i prosjektoppgaver. Vinklingen kan være teoretisk (historiebruk, historiebevissthet) eller praktisk (foreslag for undervisningstiltak).

4.

Det tas sikte på å arrangere et fellesseminar i 2007, og oppgavene kan eventuelt samles i en samlet dokumentasjon.

5.

Når seminaret er avsluttet kan en komparativ analyse med det samlede materiale (intervju og talene) fra Falstad, Neuengamme og HL-senteret foregå - avhengig av finansielle midler fortsettelse med søknader om EU-midler og liknende for større forskningsprosjekt.

For mer informasjon eller ved spørsmål, kontakt Tone Jørstad eller Jon Reitan ved Falstadsenteret.

[oppdat180506]