Forskningsvirksomhet
Falstadsenterets forskningsvirksomhet knyttes til tre hovedområder:
- krigens fangehistorie i Norge med vekt på norske og utenlandske krigsfanger og tvangs- og slavearbeidere fra Øst-Europa,
- pedagogisk, religiøs og politisk bruk av europeiske erindringssteder,
- historiekultur og kulturarv knyttet til holocaust og leirsystemet i
Norge.
Pågående prosjekter:
- FALSTADSENTERET SØKER FLERE TIDSVITNER
Falstadsenteret ønsker å komme i kontakt med personer som i krigsårene satt i tyske fangeleire i Norge. Det er tidligere gjennomført intervju med om lag 200 tidligere fanger i Falstad fangeleir og med noen utenlandske fanger som satt i andre leirer. Senteret setter nå i gang et intervjuprosjekt som omfatter norske og utenlandske fanger i tyske leire i hele landet. Medieoppmerksomheten knyttet til den russiske presidentens besøk på Falstadsenterets utstilling om sovjetiske krigsfanger på Forsvarsmuseet, har aktualisert behovet for mer dokumentasjon. Les mer[publ290410]
- KRIGSGRAVER SØKER NAVN
Kultur og kirkedepartementet ga sommeren 2009 Falstadsenteret i oppdrag å skaffe kunnskap om identiteten til falne Sovjetiske krigsfanger. Prosjektet, 'krigsgraver søker navn', er en del av Painful Heritage.
Departementets pressemelding om saken kan leses her.
Pr. desember 2009 var identiteten til omlag 3000 av de sovjetiske krigsfangene som døde på norsk jord blitt funnet.
Utstillingen Sovjetiske krigsfanger i Norge som åpnet 26. april på Forsvarsmuseet baserer seg på dette forskningsarbeidet.
For informasjon kontakt historiker Marianne Neerland Soleim
- Josef Grabowski – en jødisk kantors skjebne
Prosjektet ”Josef Grabowski – en jødisk kantors skjebne” er et
dokumentasjons- og formidlingsprosjekt, som tar utgangspunkt i livshistorien
til en av jødene fra Trondheim som satt som fange på Falstad under andre
verdenskrig. Prosjektet vil munne ut i et mangfoldig formidlingsopplegg, der
både historiske dokumenter, audiovisuelle beretninger, fotografier og musikk
tas i bruk. Fra og med våren 2009 utvikles flere tett integrerte
delprosjekter:
musikkforestilling og
CD-innspilling, digital fortelling på
nett, utstilling og pedagogisk opplegg.
Gjennom å følge den jødiske kantoren Josef Grabowskis liv fra Hitlers
maktovertakelse i 1933 til flyktningtilværelse i Norge 1939-42 og tilbake
til Hitler-Tyskland og døden i Auschwitz i 1943, knyttes den europeiske og
nasjonale historien om forfølgelsene og folkemordet på jødene til et enkelt
individ. Formidlingsopplegget skal fremme forståelse for sammenhengene
mellom historiens ulike nivåer: (1) nazismens frammarsj i 30-årene og
Hitler-Tysklands jødepolitikk fram mot ”den endelige løsning på det jødiske
problem”, (2) okkupasjonen av Norge og norske myndigheters rolle under
arrestasjonene og deportasjonene av landets jøder, og (3) konsekvensene av
verdenshistoriens gang for et enkelt menneske.
Prosjektets primære mål er, gjennom frambringelse og formidling av historisk
kunnskap, å stimulere til historiebevissthet og refleksjon omkring
eksklusjonsprosessen som førte fram mot holocaust – folkemordet på Europas
jødiske befolkning. Parallelt, og i sammenheng med dette, søker prosjektet
også å formidle kunnskap om jødisk kultur og musikktradisjon som en del av
både europeisk og norsk kulturarv. Et tredje mål er å utvikle pedagogiske
verktøy, som kan tas i bruk i liknende formidlingsprosjekter.
Prosjektet utarbeides i samarbeid med
Jødisk Museum Trondheim.
For mer informasjon kontakt
Knut Vesterdal eller
Ingeborg Hjorth.
- Painful heritage
Cultural landscapes of the Second World War in Norway. Phenomenology, Lessons and Management systems.
Forskere ved NTNU Vitenskapmuseet og Falstadsenteret vil belyse ubehagelige og lite omtalte sider ved norsk okkupasjonshistorie gjennom et treårig prosjekt støttet av Forskningsrådet.
Historiker Marianne Neerland Soleim skal se på bevaring av østeuropeiske krigsgraver i Nord-Europa. Arkeolog Marek E. Jasinski skal se på krigsfangeleirer som kulturarv i norske landskaper og folklorist Leiv Sem skal se på slagmarker, og konflikter mellom minner og landskap.
Painful heritage er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret støttet av Norges forskningsråd gjennom programmet MILJØ 2015.
Mer informasjon hos NTNU Vitenskapsmuseet og på Falstadsenterets side.
Kontaktpersoner er Marianne Neerland Soleim og Leiv Sem.
- Trond Risto Nilssen:
Dr. avhandling ved NTNU/HiNT om pedagogisk, politisk og religiøs
bruk av minnesteder fra andre verdenskrig. Trond Risto Nilssen har
minnestedene Auschwitz-Birkenau, Dachau, Mauthausen og Sachsenhausen som
studieobjekter. Alle har vært gjenstand for tilpasninger og strukturelle
endringer etter 1945, og han undersøker hvordan det enkelte steds historie
har virket inn på formidlings- og erindringspraksis ved stedene fram til i
dag. Hvilke endringer har skjedd og hvem har definisjonsmakt? I hvor stor
grad kan tilpasningene spores til historiske forhold ved det enkelte sted?
I korthet hvordan framstilles minnet om den radikale ondskap ved de
autentiske stedene, hva er budskapet og hva kan vi lære?
For mer informasjon, kontakt
Trond Risto
Nilssen
- Jon Reitan:
Norske bilder av tilintetgjørelsen
Dr.
avhandling i historie, NTNU.
Med noen ukers mellomrom åpnet høsten 2006 to norske institusjoner
som gjennom forskning, undervisning og formidling skal kaste lys over
Holocaust og KZ-systemet under andre verdenskrig - Senter for studier av
Holocaust og livssynsminoriteter i Norge (HL-Senteret) og Falstadsenteret.
Etableringene har skjedd i en tid hvor interessen for Holocaust og
konsentrasjonsleirene er sterkt tiltakende, både nasjonalt og
internasjonalt. Doktorgradsprosjektet "Norske bilder av tilintetgjørelsen"
undersøker hvilken posisjon og funksjon Holocaust og KZ-systemet har hatt
i norsk historiekultur siden 1945. Prosjektet retter seg i hovedsak mot
norske, materielle representasjoner av menneskehetens hittil største
katastrofe. Doktorgradsprosjektet er finansiert av NTNU,
Falstadsenteret og Jødisk Museum Trondheim
For mer informasjon, kontakt
Jon Reitan
- Leiv Sem:
Leiv Sem har tidligere vært ansatt ved Falstadsenteret og er nå tilsatt som stipendiat ved UiO. Han har arbeidssted ved Falstadsenteret og Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)
Dr.
avhandling i folkloristikk, Universitetet i Oslo. Prosjektet er ei undersøking av arbeidet med å
definere, formulere og tradere kulturarv. Det tek utgangspunkt i minnestaden
og menneskerettssenteret Falstad, som i år 2000 blei etablert på grunnvollen
til krigsåras SS-Strafgefangenenlager Falstad
i Nord-Trøndelag. Denne minnestaden blei gjenstand for kraftig debatt da det
i 2002 blei kunngjort at ein i tillegg til krigshistoria ville inkludere
Falstads øvrige historie – skuleheim for ”vanartede” barn, landssvikarleir
og spesialskule for evneveike – som tema i menneskerettsundervisninga til
senteret. Gjennom å analysere planverket og debatten som planane avfødde i
ulike medium og ulike styringsorgan, undersøker Leiv Sem korleis
kulturarv i dette tilfellet blir definert, representert, fortolka og
formidla, kven som definerer kva som er kulturarv og kva for vilkår som ligg
til grunn for denne prosessen.
For mer informasjon, kontakt
Leiv Sem
- Trond Risto Nilssen og Jon Reitan:
Trond Risto Nilssen og Jon Reitan har under utarbeidelse bokprosjektet "Falstad - nazileir og landssvikerfengsel 1941-49". Dette er en faghistorisk framstilling av Falstads historie som tysk fangeleir under andre verdenskrig og tvangsarbeidsleir for norske nazister etter krigen. Boken vil blant annet tematisere etablering og drift, fangebehandling og hverdagsliv i begge leirer, samt overgangsfasen fra diktatur til demokrati i mai 1945. Boken utgis i 2008 på Tapir Akademisk Forlag. Bokprosjektet finansiert av HiNT, Falstadsenteret, Det faglitterære fond, Torstein Erbos Gavefond og Nord-Trøndelag Fylkeskommune.
Ferdigstilte prosjekter:
- Leiv Sem:
"For oss er Falstad det norske holocaust”. Ein diskursanalytisk studie av debatten om krigsminnestaden Falstad i 2003-2004. Avhandling (phd); Universitetet i Oslo 2009.
Prosjektet er ei undersøking av arbeidet med å definere, formulere og
tradere kulturarv. Det tek utgangspunkt i minnestaden og
menneskerettssenteret Falstad, som i år 2000 blei etablert på grunnvollen
til krigsåras SS-Strafgefangenenlager Falstad
i Nord-Trøndelag. Denne minnestaden blei gjenstand for kraftig debatt da det
i 2002 blei kunngjort at at ein i tillegg til krigshistoria ville inkludere
Falstads øvrige historie – skuleheim for ”vanartede” barn, landssvikarleir
og spesialskule for evneveike – som tema i menneskerettsundervisninga til
senteret. Gjennom å analysere planverket og debatten som planane avfødde i
ulike medium og ulike styringsorgan, undersøker Leiv Sem korleis kulturarv i
dette tilfellet blir definert, representert, fortolka og formidla, kven som
definerer kva som er kulturarv og kva for vilkår som ligg til grunn for
denne prosessen.
For mer informasjon, kontakt
Leiv Sem
- Marianne Neerland Soleim:
"Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 : antall, organisering og repatriering", avhandling (dr. art.) - Universitetet i Tromsø, 2004
Avhandlingen er en empirisk undersøkelse av ulike sider ved de sovjetiske krigsfangenes opphold på norsk jord. Dette innebærer en undersøkelse av antall krigsfanger, krigsfangesystemet, leirforhold, fangebehandling, krigsfangenes rolle i tysk krigsøkonomi og nordmenns hjelp til krigsfangene. For øvrig også å gi et nyansert bilde av de frigitte krigsfangenes skjebne etter repatrieringen. Dessuten er etterforskning og straff av krigsforbrytelser mot sovjetiske krigsfanger i Norge beskrevet. Videre er de sovjetiske krigsfangenes rolle i norsk historieskrivning- og forskning om okkupasjonen en sentral del av undersøkelsen. Komparasjon er et viktig metodisk redskap i avhandlingen på flere områder. Komparasjon gjør det mulig å sette hendelsene i Norge i en større sammenheng og avklare hva som var særtrekkene ved de sovjetiske krigsfangenes situasjon i Norge. Selv om hovedfokus i avhandlingen er lagt på denne gruppen krigsfanger, er også andre grupper utenlandske krigsfanger inkludert i enkelte kapitler. Krigens lover, særlig Haagkonvensjonen av 1907 og Genevekonvensjonen av 1929, er i avhandlingen sentrale utgangspunkt for å vurdere flere viktige sider ved de sovjetiske krigsfangenes historie i Norge. Avhandlingen er et oppdragsprosjekt for Nord-Norsk Fredssenter i Narvik og har vært finansiert av blant andre Norges forskningsråd, Forsvarsdepartementet, Norsk kulturråd, Barentssekretariatet, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Perspektivet Museum.
- Marianne Neerland Soleim:
"Slavearbeiderne fra øst" : sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45, Forsvarsstudier 2005.
- Marianne Neerland Soleim:
”Den marginaliserte historien
– utenlandske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945 og norsk erindringstradisjon”. ABM-prosjekt, gjennomført i 2005 og deler av innsamlet materiale er blant annet benyttet i formidling av krigens fangehistorie i form av foredrag og artikler.
- Trond Risto Nilssen:
Høgskolen i Nord-Trøndelag, Rapport nr 25, Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning
- Jon Reitan:
Jødene fra Trondheim, Tapir Akademisk Forlag, 2005
Forskning
Aktuelle snarveier