FALSTADSKOGEN
"Mannen min måtte forlate heimen sin og landet sitt svolten, han døydde
svolten. Eg fekk aldri komma med mat til han då
han trong det. Difor legg eg dette brødet på grava hans her i
Falstadskogen."
Nada Grozdanovic, Falstadskogen 1978.
Trekors markerte gravene i Falstadskogen
de
første tiårene etter frigjøringen.
I 1942–43 ble mellom 220 og 300 fanger henrettet i skogen ved SS Strafgefangenenlager Falstad. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Blant ofrene var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere, men tallene er usikre. Andre nasjonaliteter kan også være blant de henrettede.
Krigsfanger fra daværende Jugoslavia og Sovjetunionen utgjorde flesteparten av ofrene. Mange hadde vært fanger på Falstad i en periode, men en del kom også direkte fra andre leirer til retterstedet i Falstadskogen.
I dagene før frigjøringen i 1945 åpnet det tyske SS en del graver for å skjule bevis. Ca. 20–25 ofre ble gravd opp, transportert til kaia og senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt.
Like etter frigjøringen ble nærmere 50 graver påvist og både massegraver og enkeltgraver ble markert med trekors. Den viktigste kilden i oppgravingsarbeidet var serberen Ljuban Vuković, fange på Falstad fra 1942 til frigjøringen. Sammen med tre russiske medfanger, Aleksej Pasnov, Mikhail Moskin og Aleksandr Makejev, hadde han gravd de fleste gravene. Ljuban hadde merket seg hvor gravene var, og hans notater og hukommelse var til stor hjelp da påvisningen av gravene fant sted.
Sommeren 1945 ble nesten alle de norske gravene åpnet. Ofrene ble identifisert og gravlagt på sine hjemsteder eller på Domkirkegården i Trondheim. Østeuropeiske ofre ble på begynnelsen av 1950-tallet flyttet til krigskirkegårder i Trondheim. Det antas at det fortsatt er uåpnede graver i Falstadskogen.
Miljøverndepartementet fredet i 1989 retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen i medhold av kulturminneloven. Fredningen omfatter spor etter graver, eventuelle uåpnede graver, samt minnesmerkene fra 1947 og 1963.
MONUMENTENE
Odd Hilts monument ble avduket i 1947.
I oktober 1947 ble det første monumentet i Falstadskogen avduket av H.K.H. Kronprins Olav. Minnesmerket er laget av billedhoggeren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad.
I 1963 ble trekorsene på gravstedene erstattet av i alt 27 steinpyramider. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder. Steinpyramidene og en tilhørende veiviserstein, en minnestein med navn og kart, er laget av billedhoggeren Gunnar Jansson.
Gunnar Janssons minnestein og pyramider.
I 1998 ble bautaen på motsatt side av veien avduket. Dette monumentet er utformet av billedkunstner Nils Aas.
Med hjelp fra veteranforeningen i Beograd er 74 av de jugoslaviske ofrene identifisert, og en minnestein med navnene deres ble innviet i 2006.
Til venstre: Nils Aas' bauta fra 1998,
og til
høyre: minnestein over jugoslavske ofre fra 2006.
Møtested
Aktuelle snarveier
Ofrene i Falstadskogen
Til minne
46 graver og 205 lik ble funnet i
Falstadskogen etter 8. mai 1945. Storparten av de henrettede kom fra
Sovjetunionen og Jugoslavia, mens 43 var nordmenn.
Her kan du lese mer om disse