Falstads krigshistorie
I august 1941 kom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på befaring på Falstad. I oktober ble Falstad skolehjem beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene, og i løpet av vinteren ble skolehjemmet gjort om til politisk fengsel.
SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert som leir for politiske
fanger høsten 1941. Leiren var underlagt avdeling VI av Sicherheitsdienst.
Avdeling VI var i følge SDs oppbygging Geheime Staatspolizei (Gestapo),
eller okkupasjonsmaktens politiske politi. Alle fanger var prisgitt gestapos
vurderinger, beslutninger og justis. Leirledelsen hadde SS-grader, og var
lojale mot den særlige oppgave som SS hadde: "å utsjalte enhver virkelige
eller mulige motstander av det
nasjonalsosialistiske herskerskap".
De fleste KDS-avdelinger (Kommandeur der Sicherhetspolizei) i Norge
opprettet i løpet av 1941-42 ekstra fangeleire. Grini er en annen leir i
samme kategori. Leirene varierte sterkt med hensyn til størrelse, belegg og
fangebehandling. Felles var likevel at forholdene for fangene var preget av
fysisk vold, mishandling, trakassering og fornedrende reglementer. Felles
bakgrunn for opprettelsen av leirene var den generelle skjerping av
okkupantens krav til politisk og økonomisk kontroll over de okkuperte
områdene fra høsten 1941
Leiren og fangene
Man går ut fra at om lag 4500 personer satt på Falstad fra november 1941
til frigjøringen i mai 1945. Det nøyaktige taller er foreløpig ukjent.
Antallet fanger i leiren varierte veldig mellom 1941 og 1945. De første
månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca. 200 fanger på Falstad.
Utover vinteren og våren 1942 økte dette tallet noe, og lå de neste årene
antakelig på mellom 259 og 500. Høsten 1943 ble leiren utvidet med to
fangebrakker for å løse plassmangelen som hadde oppstått. Fra senhøsten 1944
og fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig. Det var stadig
opprullinger og arrestasjoner i Trøndelagsdistriktet. Fangetransportene til
Tyskland hadde stanset, samt at fanger fra leire i Nord-Norge ble evakuert
og ført sørover, blant annet til Falstad.
Flere av fangene sonet lengre straffer i leiren, mens andre slapp unna med
noen dager i fangenskap. For mange fungerte Falstad som gjennomgangsleir.
Disse fangene ble etter et opphold i leiren sendt på transport, som regel
til Grini eller Tyskland. Kildene viser at det ikke var uvanlig med større
transporter. I løpet av januar måned 1943 måtte 35 000 arbeidsdyktige fanger
fra besatte områder transporteres til Tyskland. Behovet for arbeidskraft i
den tyske rustningsindustrien var prekær.
Fangebelegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var
mistenkt eller domfelt for politiske motstand mot okkupasjonsmakten. Blant
disse var 50 personer tilhørende det jødiske samfunn i det Nordenfjeldske
Norge. På Falstad var denne gruppen spesielt utsatt i månedene før de ble
videresendt til Auschwitz like før jul i 1942. En stor andel av fangene kom
fra andre land. De største gruppene med utlendinger kom fra Sovjetunionene,
Jugoslavia, Danmark og Polen. Representanter fra hele 16 land var på Falstad
disse årene
Terror under kommandant Gogol
I mai utnevnte Gerhard Flesch SS-Hauptscharführer Gogol til kommandant på Falstad. Nå fulgte et år med terror. Fra mars 1942 til sommeren 1943 var alle fanger prisgitt et meningsløst, vilkårlig og fornedrende voldelig ordenssystem. Dette beskrives flere steder, blant annet i Lars Øyens bok "med fingeren på avtrekkeren" fra 1988. Fangevokterne krevde store mengder meningsløst arbeid utført i et vanvittig tempo. Den mest beryktede fangevokteren het Hans Lambrecht, eller "Gråbein" som han ble kalt av fangene. Mange av de som var på Falstad i denne tiden ble utsatt for hans brutale behandling.
Unntakstilstand
Den 6. oktober 1942 innførte tyskerne unntakstilstand i Midt-Norge. I
løpet av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Ved en
anledning lyktes det flere fanger å rømme i forbindelse med en henrettelse.
Dels fra dette tilfellet og dels fra undersøkelser som ble gjort etter
krigen på Trandum og Falstad vet vi hvordan en henrettelse foregikk.
Vanligvis, men ikke alltid, var fangene klar over hva som forestod, selv om
det kunne ta lang tid fra fangene fikk en eller annen dom og til øyeblikket
var kommet. Fangene ble bakbundet og fikk bind for øynene. De ble så ført ut
i en ventende lastebil under streng bevoktning. De fikk ikke ha noen kontakt
med hverandre. Dersom det var flere som skulle henrettes, ble selve
handlingen foretatt ved at lederne av eksekusjonen hentet to mann ut av
gangen. De ble så ført til kanten av graven. Her ble de stilt med ansiktet
mot eksekusjonspelotongen og skutt. De gjenværende ble sittende og vente på
tur i bilen under streng bevoktning.
16 norske...: Fra oppgravingen i Falstadskogen.
Det grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ingen har funnet. På det kartet som ble tegnet opp over skogen med gravplassene i 1948, angis at det i alt ble funnet 46 graver med 202 lik i felles- og enkeltgraver: 97 russere, 67 jugoslaver og 38 nordmenn. På minnesteinen fra 1963 står det at 205 mistet livet: 43 nordmenn, 101 russere og 61 jugoslaver. Av disse er det 33 ukjente jugoslaver og 86 ukjente russere. I den senere tid har veteranforeningen i Beograd funnet fram til alle jugoslaviske ofre i Falstadskogen. Falstadsenteret arbeider for å skaffe finansiering for å sette opp en egen minneplate over disse personene.
Les også:
Andre hovedsider
Aktuelle snarveier
I denne artikkelen
Ofrene i Falstadskogen
Til minne
46 graver og 205 lik ble funnet i
Falstadskogen etter 8. mai 1945. Storparten av de henrettede kom fra
Sovjetunionen og Jugoslavia, mens 43 var nordmenn.
Her kan du lese mer om disse